logo

updated 5:05 PM UTC, des 18, 2018
A+ A A-

Tidtaking skjer normalt på en av to måter, pulstiming og transponder-timing.  Pulstiming er mest nøyaktig, og samtidig mest krevende.  Man må ha full kontroll over hvor utøverne befinner seg til enhver tid.  Transponder-timing er mindre nøyaktig, men gir større frihet til å organisere utøverne som man ønsker, og man kan håndtere et stort antall utøvere samtidig.

Transponder-timing krever større investeringer og mer organisering før start.

 

 

Pulstiming

Pulstiming er svært nøyaktig og benyttes når vi kjenner rekkefølgen på løperne på start, mellomtid og mål. Det er ikke nødvendig for utstyret å identifisere hver enkelt løper, fordi vi vet rimelig godt hvem som passerer når og på hvilke steder. 

Typisk har man en definert startrekkefølge med faste intervall på 30 sekunder, og utøverne kommer i mål i stort sett samme rekkefølge.

 

Utstyret vi benytter er ulike type brytere som sender en puls til klokkene når en utøver passerer.  Slike brytere er startgrinder, starttape, manuelle trykknapper eller fotoceller.  Bryterne er koblet til klokka med kabel eller trådløst.  Følger man best practise for tidtaking skal start og mål være kablet. 

 

Klokka registerer kanal og klokkeslett for mottak av puls med 1/10.000 sekund nøyaktighet.  Utøveren kan vi identifisere med nummer på klokka eller i programvare som er koblet til klokka.  En kombivariant er at programvaren identifiserer utøveren, og skriver navn og startnummer tilbake til skriveren som er tilkoblet klokka.

 

Pulstiming benyttes der det er store krav til presisjon og hvor utøverne kommer sekvensielt, så som sykkel (ikke landevei), alpint, rally og friidrett.

 

Transponder-timing

Transponder-timing foregår ved at hver utøver tildeles en egen brikke (transponder) som festes på ankelen eller på utstyr som bil/sykkel.  Hver brikke har et unikt nummer.  Brikkene leses av dekodere som er koblet til sløyfer som ligger i bakken, enten gravd ned eller lagt under matter.  Brikkenummeret sendes til programvaren hvor det matches mot utøverens startnumer. 

 

Tidtaking med brikker er komfortabelt, det gir mulighet til å ha kontroll over et betydelig antall utøvere og som kommer i en ikke kjent rekkefølge. I motsetning til pulstiming kan man registrere flere utøvere samtidig. 


Ankepunktet mot transponder-timing er at det kan være unøyaktig. Det stilles store krav til brikkene, om disse er aktive eller passive.  Brikkene bør være så nær bakken (avlesing) som mulig, og løperen bør passere avlesingen med så stor hastighet som mulig. Jo nærmere bakken og større hastighet brikken passerer avlesingen, jo mer nøyaktig blir avlesingen.  Nøyaktigheten varierer med type utstyr man velger.  Avlesingsresultatet påvirkes av kvalitet på dekoderen, transponderene, bredde på sløyfene og avlesingshøyde. Passive transpondere gir lav nøyaktighet, og anbefales bare der oppløsningen er på 1/1 sekund og på arrangementer hvor det er begrenset krav til presisjon. TAG Heuer benytter utelukkende aktive transpondere, med oppløsning opp mot 1/10.000 sekund. 

 

For å bøte på noen av disse unøyaktighetene kan vi benytte fotocelle i mål.  Pulsene fra fotocellene matcher vi med relevante avlesingstider på brikkene. I tillegg monterer man målkamera (fotofinish) der det kan være marginale forskjeller mellom løperne.

 

Nøyaktighet på klokkene

For å få nøyaktige resultater bruker vi klokker med en nøyaktighet på 1/10.000 sekund.  Klokkene er temperaturkalibrerte og tåler store temperaturvariasjoner. 

På større arrangementer bruker vi vanligvis tre systemer, A (hovedsystem), B (Backup) og C (manuell tidtaking). Vi bruker ofte en separat klokke i tillegg til registering av mellomtider. Mellomtider er ikke offisieller tider. 

Disse tre klokkesystemene er synkroniserte.  Mindre en time før start samkjøres klokkene slik at de går med nøyaktighet innenfor samme hundredel.  Det kan være noe drift i klokkene.  På lange dager resynkroniserer A og B systemene om det er opphold som tillater dette.  Synkronisering skjer ved at utstyret kobles sammen med kabel, eller via GPS.

 

Programvare

Vår programvare håndterer både puls- og transponder-timing, det er til og med mulig å blande de to modusene i samme arrangement.  Vi har i tillegg egne programmer for timing med transpondere.